Червоне та чорне

Ambition

           

           "So,"saidMadamedeRênaltoherself,"afterayear’sabsenceanddeprivedalmostentirelyofalltokensofmemorywhileImyselfwasforgettinghim,heonlythoughtofthehappydaysthathehadhadinVerrières."Hersobsredoubled.Juliensawthesuccessofhisstory.Herealisedthathemustplayhislastcard.HeabruptlymentionedaletterhehadjustreceivedfromParis.

           "IhavetakenleaveofmyLordBishop."

           "What!youarenotgoingbacktoBesançon?Youareleavingusforever?"

           "Yes,"answeredJulienresolutely,"yes,IamleavingacountrywhereIhavebeenforgottenevenbythewomanwhomIlovedmorethananyoneinmylife;IamleavingitandIshallneverseeitagain.IamgoingtoParis."

           "YouaregoingtoParis,dear,"exclaimedMadamedeRênal.

           Hervoicewasalmostchokedbyhertearsandshowedtheextremityofhertrouble.Julienhadneedofthisencouragement.Hewasonthepointofexecutingamanœuvrewhichmightdecideeverythingagainsthim;anduptothetimeofthisexclamationhecouldnottellwhateffecthewasproducingashewasunabletosee.Henolongerhesitated.Thefearofremorsegavehimcompletecontroloverhimself.Hecoldlyaddedashegotup.

           "Yes,madame,Ileaveyouforever.Mayyoubehappy.Adieu."

           Hemovedsomestepstowardsthewindow.Hebegantoopenit.MadamedeRênalrushedtohimandthrewherselfintohisarms.Soitwasinthiswaythat,afteradialoguelastingthreehours,Julienobtainedwhathedesiredsopassionatelyduringthefirsttwohours.

Налаштування
Фон сторінки
Розмір шрифту
Міжрядковий інтервал
Фразові дієслова
Показати / Приховати меню
Шрифт
Roboto Lora
Уведомления
Сторінка 308 з 702