Спрут: Калифорнийская история

Chapter VIII

           Then,atlast,forthefirsttime,thatplaintthatstabbedthemother’sheart:

           “Mammy,I’mhungry.”

           “Bequi-ut,den,”saidMrs.Hooven.“Brettysoonwe’llhevdersubber.”

           Passers-byonthesidewalk,menandwomeninthegreatsixo’clockhomewardmarch,jostledthemastheywentalong.Withdumb,dullcuriousness,shelookedintooneafteranotherofthelimitlessstreamoffaces,andshefanciedshesawinthemeveryemotionbutpity.Thefacesweregay,wereanxious,weresorrowful,weremirthful,werelinedwiththought,orweremerelyflatandexpressionless,butnotonewasturnedtowardherincompassion.Theexpressionsofthefacesmightbevarious,butanunderlyingcallousnesswasdiscoverablebeneatheverymask.Thepeopleseemedremovedfromherimmeasurably;theywereinfinitelyaboveher.Whatwasshetothem,sheandherbaby,thecrippledoutcastsofthehumanherd,theunfit,notabletosurvive,thrustoutontheheathtoperish?

           Tobegfromthesepeopledidnotyetoccurtoher.Therewasnopride,however,inthematter.Shewouldhaveasreadilyaskedalmsofsomanysphinxes.

           Shewenton.Withoutwillingit,herfeetcarriedherinawidecircle.Soonshebegantorecognisethehouses;shehadbeeninthatstreetbefore.Somehow,thiswasdistastefultoher;so,strikingoffatrightangles,shewalkedstraightbeforeherforoveradozenblocks.Bynow,itwasgrowingdarker.Thesunhadset.Thehandsofaclockonthepower-houseofacablelinepointedtoseven.

Настройки
Фон страницы
Размер шрифта
Межстрочный интервал
Фразовые глаголы
Показать / Скрыть меню
Шрифт
Roboto Lora
Уведомления
Страница 667 из 727